Hva sier Bibelen om Kristne og Alkohol?

Jeg har skrevet noen ganger, både i egne innlegg og som kommentarer i andre poster, rundt dette med kristne og alkohol. Mange har sendt meg meldinger, privat, og takket for mine innlegg og kommentarer, mens andre holder fast på «synden». Alle vil ha en gjennomgang av dette, og derfor legger jeg ut dette og håper du vil ta deg tid til å lese alt sammen, da det er svært viktig i denne forvirringens tid.

Jeg ønsker med dette lange innlegget å klargjøre punktene rundt vinen/ kristne og alkohol og hva Bibelen sier og hva «mennesker» sier. Er det alkohol i vinen som JESUS refererer til eller ikke?

La meg innledningsvis klargjøre først som sist, kristne, de som er frelst og født på ny, drikker ikke alkohol. Vinen som er beskrevet i Bibelen er ikke alkoholholdig. Les hele innlegget, så vil du se dette klart og tydelig.

Jeg kunne elaborere mye rundt dette og helt klart holdt flere bibeltimer om dette emnet, men jeg legger herunder ved de viktigste punkter.

Vin og nattverd.

JESUS SA NEI TIL ALKOHOL

Noen har hevdet at avhold fra alkohol er en muslimsk dyd. En drink i godt lag blir regnet som en av de store velsignelser i livet, selv i mange kristne kretser. Vinen, også alkoholholdig vin, er en av Guds gode gaver til menneskene, sier man.

Roger Robertsen, er absolutt ikke enig i tankegangen. - Hvordan kan noe som har så stort potensiale av ondskap og ulykke i seg, være Guds gave? spør han. Det lar seg ikke forene med bildet av en kjærlig Far som tar seg av sine barn, ja, som ønsker å gjenreise gudebildet i oss. Da må vi unngå alt som sløver og motvirker hans plan.

Bibelen sier at i Jesus er "alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede". Alkoholen svekker og dreper hjerneceller, og gjør oss mindre følsomme og mottagelige for himmelens visdom. Hvis Jesus selv nøt alkohol, kan heller ikke alle visdommens og kunnskapens skatter ha eksistert i hans sinn. Jesus kom for å gi oss frihet (Joh 8,36). Alkoholen slavebinder, og er altså i strid med hans misjon.

Hva med de tekstene som måteholds folk benytter for å vise at Bibelen aksepterer en viss bruk av alkoholholdig vin? Hvordan var for eksempel "den gode vinen" som Jesus skaffet til veie under bryllupet i Kana?

Den gode vinen

Jødene regnet alkoholfri vin, av kokt druesaft, som "den rikeste og beste vinen", ifølge Kittos Encyclopedia of Biblical Literature. Sannsynligvis var det slik vin Jesus serverte. Den kom ren og frisk fra Skaperens hånd, og det var verken tid eller behov for å gjære den! Flere av datidens forfattere omtaler alkoholfri vin som den beste og sunneste.

I forskriftene om tienden får vi vite at det ypperste, det man skulle måle alt mot, var "kornet fra treskevollen og vinen fra pressen" (4 Mos 18,27). Altså ikke en alkoholholdig vin fra kar eller skinnsekker, men den rene saften som fløt fersk og frisk fra vinpressen.

Historien om bryllupet sier at vinunderet åpenbarte Jesu herlighet. Er det da mulig å forestille seg at han serverte hundrevis av liter med alkoholholdig vin til gjestene etter at de var "drukne"? I så fall blir han irettesatt av Peter, som var til stede og så hva Jesus gjorde. Hva hadde han lært av Mesteren? Jo, han oppfordrer de troende til å være sindige og edrue, så de kan be (1 Pet 4,7).

I dag vet vi at alkohol selv i små mengder vil endre stemningsleiet, redusere konsentrasjonsevnen og hemme korttidshukommelsen og evnen til læring; det kan vi lese om på Vinmonopolets nettside. Den store lærer går ikke god for noe som reduserer vår følsomhet og forstand, han vil at vårt legeme skal være et tempel for Den Hellige Ånd.

"Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og fordi du så ofte er syk," skriver Paulus til Timoteus. Hvordan forstår vi et slikt råd? Paulus gir et godt råd. Teksten sier ingenting om at han bør innta alkoholholdig vin. Andre forfattere fra samme periode anbefaler sterkt alkoholfri vin som legemiddel. Plinius, en samtidig av Paulus, skriver at "viner er mest nyttige når man ved filter har hindret gjæringsprosessen i å begynne" Å drikke alkoholholdig vin er et dårlig råd å gi til en person med magetrøbbel. Hvis Paulus mener alkoholfri vin, er han i harmoni med andre samtidige og tidligere autoriteter, og med Bibelens råd for øvrig, sier Robertsen.

Han kan ikke se for seg Jesus som en talsmann for måtehold. For ham, mer enn for noen annen, var det et moralsk ansvar å tone rent flagg. - Når vi vet at "det sømmer seg ikke for konger å drikke vin" (Ord 31,4), virker det utrolig at han som er "Kongenes Konge og Herrenes Herre", og som har inspirert Salomo til å skrive ned dette råd, selv skulle nyte rusdrikk.

Nattverdsvin?

Det GUD gir, er godt

Uttrykket "vin" blir ikke benyttet i tekstene som skildrer det siste måltid. Og jeg tror det er gjort med hensikt, for å unngå misforståelse. I stedet leser vi om "kalken" eller "vintreets frukt". Vintreets frukt er det som blir presset ut av druene, rent og klart. Et eksempel: Josefus skriver at faraos munnskjenk tok tre drueklaser, presset dem i begeret og serverte Farao. Denne ferske druesaften kaller han "vintreets frukt". Det Gud gir, er godt.

Selv på korset, i den siste, store kampen, var Jesus et eksempel for oss. Evangelisten Markus skriver at soldatene ville gi ham vin med myrra (Mark 15,23), Matteus nevner vin med galle (Matt 27,34), men Jesus avslo tilbudet. Han tok imidlertid imot en svamp med vineddik, som ikke inneholder alkohol (Joh 19,29). Helt til det siste ville han leve med klare sanser. Det er også hans gode vilje for oss. Det er umulig å være åndelig nøktern hvis man ikke samtidig er fysisk edru. Et omtåket sinn hindrer vår kontakt med Gud i en kaotisk og forvirret verden, poengterer Roger Robertsen. Idet historien går mot sin avslutning, gir derfor himmelen oss dette råd: Vær edrue, så dere kan be!

ALKOHOLFRI VIN I OLDTIDEN

Det vanligste greske ordet for vin, er oinos. I Septuaginta, den greske oversettelsen av de hebraiske skrifter (GT), oversettes det hebraiske ordet for druesaft med det greske ordet oinos trettitre ganger.

I følge professor Samuel Lee ved Cambridge University, har dette ordet sine røtter i det hebraiske ordet yain. Dette ordet har ingen ting å gjøre med noen berusende drikk fremstilt ved gjæringsprosess. Derimot taler ordet om en tykk, ikkeberusende sirup eller masse, som er fremstilt ved koking for å få den til å holde seg. Denne tykke massen ble så oppbevart i skinnsekker. Druesirupen ble lagret i nye skinnsekker, nettopp for at den ikke skulle gjære. Denne ble omtalt som “den nye vin”. Gamle vinsekker kunne derimot framkalle gjæring, akkurat som det kan bli gjæring dersom en hermetiserer uten å være meget nøye med rensligheten. Denne tykke sirupen lignet på våre dagers druegelé, og den kunne klemmes ut av skinnsekkene for å bli brukt på brød eller bli oppløst i vann. Denne blandingen av druegelé og vann, gav den meget populære druesaften.

Det er tydelig at det var dette Jesus også tenkte på da Han talte om “ny vin i nye skinnsekker.”

I antikken kjente man til flere metoder for oppbevaring av ugjæret vin. En måte var å redusere druesaft til en konsistens av en tykk sirup eller gelé, som på hebraisk ble kalt for debhash. Denne bevarte formen kunne brukes over en lang tidsperiode. Ved å tilsette vann, ble konsentratet omgjort til ugjæret vin.

Iblant laget man også en kake av tørkede druer, som senere ble tilsatt vann for å produsere ugjæret vin.

Selv klassiske forfattere og filosofer snakket om vin som var ikke-berusende. Horats skrev i år 35 f.Kr:

“Her kan du ligge i skyggen og drikke i dype drag begre av den ikke-berusende vin...”

Plutark skrev i år 60 f.Kr: “Den filtrerte vinen verken hisser hjernen eller virker inn på sinn og følelser, og den er meget mer behagelig å drikke.”

Virgil skrev i år 30 f.Kr: “Den gylne druemosten blir kokt inn til denne søte, vidunderlige saften.”

Homer forteller i sin niende bok om Odyseen at Odyssevs tok med seg i båten et gjeteskinn med søt, svart vin. Når denne skulle drikkes, ble den tynnet ut med tjue deler vann. Fordi den var så tykk, trengtes det vann for at den skulle kunne drikkes.

Columella og andre forfattere som levde på apostlenes tid, forteller at i Italia og Hellas var det alminnelig å koke druesaften. Dette ville man selvsagt ikke gjort dersom en ønsket et alkoholholdig innhold.

Erkebiskop Potter, født i 1674 skriver i sitt verk Grecian Antiquities, bind 2, side 360: “Spatanerne pleide å koke druevinen over ild, inntil 20% var kokt inn. Så gjemte de den i fire år, før de tok den fram og drakk den.”

Professor Donovan sier i sine bibelkommentarer, side 295: “For å gjøre vinen holdbar, helt fram til vår tid, laget romerne et konsentrat av mosten, eller druesaften som den ble laget av. Dette gjorde man ved å la den fordampe enten av seg selv i friluft, eller også over ilden, for at den skulle bli tykk og flytende, som sirup.”

Caspar Neuman, dr. med., professor i kjemi i Berlin, skrev følgende: “Alle forsøk viser at når den søte saften blir kokt til en tykk masse, vil den for det første ikke gjære i den tilstanden, men det er også vanskelig å få den til å gjære selv om den blir tynnet med så mye vann som den er kokt inn med, og selv om en tilsetter nøyaktig så mye vann som er trukket ut.”

Robert Alsop skrev følgende: “Den tykt flytende druesaften blir fremstil i nesten hvert eneste hus i vindistriktene i Sør-Frankrike. Dette er rett og slett druesaft, som blir kokt inn til den ligner på sirup”.

Når jødene på Jesu tid dyrket vindruer, så var det slett ikke for at de i første rekke skulle lage alkoholholdig vin av dem. Man har regnet opp hele seksten ulike formål disse druene ble brukt til, og sist på denne listen står vinlagingen. Den ugjærede druesaften ble kokt for at den skulle bevare sin søtsmak. Israel hadde et varmt klima, og høstede druer ble fort ødelagt i varmen. Vinen ble normalt lagret i store spisse mugger, kalt amforaer. Når den skulle brukes, helte man den ønskede del fra amforaen i en stor bolle, kalt kraters. Fra disse kraters ble vinen helt over i kopper, som ble kalt for Kylix. Mengdeforholdet mellom vann og vin varierte. Noen eldre forfattere nevner en formel på en del vin til tjue deler vann. Andre indikerer en rasjon på 1-5, 1-4 eller 2-5.

Alkohol er ikke noe naturprodukt. Naturen fremstiller aldri alkoholholdig drikk av seg selv. Druer råtner på grenen og blir ødelagt dersom de ikke blir tatt hånd om av mennesker og bearbeidet. Gud har ikke skapt alkohol, og kunsten å destillere var ikke engang kjent før i det niende århundre e.Kr.

Naturlovene frembringer ikke alkohol dersom de får virke alene. Etter naturens gang blir druene modne, og dersom de så ikke blir spist, råtner de og går til grunne. Fremstillingen av alkohol er derfor helt og holdent menneskers påfunn.

Grev Jean Antoine Chaptal, en stor fransk kjemiker, skrev: “Naturen danner aldri alkoholholdige væsker. Naturlovene får druene til å råtne på grenene, men kunstig kan en få druesaften til å bli alkoholholdig vin.”

Alkohol finnes ikke i noe naturprodukt. Den er aldri blitt skapt av Gud, men er en kunstig ting, frembragt av mennesker gjennom en nedbrytende gjæringsprosess.

Råtten frukt av alle slag blir kastet og stemplet som usunn og helseskadelig. På samme måte er det også med ødelagt kjøtt. Derfor er det også i strid med all vitenskap og sunn fornuft å plassere alkohol blant alt det gode som Gud har skapt. Alkoholen er jo kun et produkt av nedbrytende prosesser.

BRYLLUPPET I KANA I GALILEA

“Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet. Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. Nå sto der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker. Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå! Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham.”(Johannes 2:1-11)

Dette avsnittet må være et av de mest misforståtte avsnitt i hele Bibelen! Man tar denne hendelsen i Kana i Galilea som et bevis på at Jesus brukte sin makt til å forvandle vann til nesten 500 liter alkoholholdig vin, for å tilfredsstille mennesker som ønsket å pimpe seg fulle! Det er av stor betydning å finne ut om Jesus virkelig laget alkoholholdig vin. For dersom Jesus virkelig både laget og drakk alkoholholdig vin, så la oss alle samme gjøre det samme! La våre barn fortsette skålende og skrålende på sin vei mot alkoholismen. For dersom det var godt nok for Jesus, så må det jo være tillatt for enhver, ung som gammel! Det er sant nok at Jesus forvandlet vann til vin. Men det er absolutt ikke noe grunnlag i Skriften som støtter opp under påstandene om at denne vinen var alkoholholdig. Ikke all vin er alkoholholdig, like lite som all eplemost og druesaft inneholder alkohol.

Vi skal ta med oss at gjær faktisk brukes som symbol på synd i Guds Ord. Både gjæret brød og gjæret vin brukes som symbolspråk på synd og frafall.

“Se, Herre, jeg er i trengsel! Det gjærer i mitt indre, hjertet vender seg i mitt bryst. For jeg har vært gjenstridig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs. Innenfor er det som døden.” (Klagesangene 1:20)

“Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!” (1 Korinter 5:6-8)

Da blir mitt spørsmål: Ville Maria, Jesu mor, tatt med seg Jesus i et drikkelag? Dersom Maria hadde blitt med i et slikt drikkelag, ville det gjort henne til fiende av hennes egen sønn. I bryllupet i Kana hadde man vannkar fylt med vann, og når gjestene drakk, ble det referert som “vin”. Ordet som her brukes, er det normale ordet for blandingen med vann og vin. Dersom vinen ikke var blandet med vann, ble den kalt for “ublandet vin” (akrasteron). En som drakk vin uten at den var blandet med vann, ble sett på som en barbar.

Jeg er derfor overbevist om at bryllupsgjestene i Kana ikke drakk alkoholholdig vin, verken fra selskapets begynnelse eller den vinen som Jesus laget. Jesu vin var ikke alkoholholdig. Den vin som ikke inneholdt alkohol var i Israel på den tiden faktisk mer ettertraktet enn den alkoholholdige.

Mirakelet i Kana var derfor at Jesus gjorde det samme under som naturen gjør når den lager druesaft av druer. Forskjellen var bare at det som naturen bruker lang tid på å produsere, gjorde Jesus i et øyeblikk!

PÅSKEMÅLTIDET OG HERRENS NATTVER

“Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.” (Matteus 26:26-29)

En historie fra 1869 forteller om tannlege Thomas Bramwell Welch og hans sønn Charles, som var ansvarlige for å forberede Herrens nattverd i deres menighet. De følte seg urolige overfor bruk av gjæret vin. Ved å utnytte kjente teknikker fra Bibelens tid, lykkedes de med å framstille ugjæret druesaft til bruk ved Herrens nattverd. Deres produkt er idag kjent som Welch Grape Juice. Welch sin bekymring sprang ut av det faktum at gjæret brød var forbudt i forbindelse med Påskemåltidet. Når gjærceller dør, produseres det gasser. Denne gjæringen resulterer i at brødet hever seg. Men med kravet om renhet var usyret brød nødvendig. Welch spurte seg da: Hvorfor er gjæring ikke tillatt i brødet, men derimot i vinen?

Det er for meg fullstendig ufattelig at Jesus skulle fremstille et berusende middel, eller at Han skulle gjøre bruk av alkoholholdig vin under påskemåltidet, som et symbol på sitt eget utgytte blod! Gjæret vin er forringet saft. Skulle dette være symbolet på Jesu dyrebare blod? Skulle dette være symbolet på det nye livet i Ånden?

Den jødiske Talmud , som inneholder de muntlige tradisjoner fra 200 f.Kr. til 200 AD har flere traktater i hvilke blandingen av vann og vin blir diskutert . Den normale blandingen sies å være en del vin til 3 deler vann. I den delen av det arbeidet som kalles Pesahim 108b fremgår det at de fire beger som hver eneste jøde skulle drikke fra under Påskemåltidet, var et forhold på tre deler vann til en del vin.

Fra dette kan man konkludere med at den vin som Jesus og disiplene brukte ved det siste måltid ikke var et rusmiddel. Det var ikke alkoholholdig.

Da Jesus rakte kalken til sine disipler, sa Han: “Drikk”. Deretter sa Han: “Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!” (1 Korinter 11:25) Men hvordan kunne Jesus gi disiplene en drikk som får mennesker til å glemme, og samtidig uttale disse ordene om å huske? Spør hvilken som helst alkoholliker om hvorfor han drikker, og han vil straks svare. “Jeg forsøker å glemme!” Vin sløver nemlig hukommelsen. En liten slurk vil riktignok ikke koble ut hukommelsen, men likevel drikker man en drikk som har nettopp disse egenskapene.

Alkoholholdig vin er en vanhelligelse av Herrens nattverd. Den forvandler den hellige kalk til en injeksjonssprøyte! Nattverdskalken er ikke et beger hvor en bruker dødens krefter for å feire livskraften.

Jesu legeme ble aldri forringet eller fordervet. Derfor spiser vi usyret brød når vi feirer Herrens nattverd. Jesu blod ble heller aldri forringet eller besudlet. Derfor må det være like selvfølgelig at vi drikker ugjæret vin som symbol på Hans blod!

Jesus utførte også et mirakel da han mettet fem tusen menn pluss kvinner og barn med fem brød og to små fisker. Men dette var ikke muggent brød. Heller ikke skapte Han råtten fisk. Kristus skaper liv, ikke død!

Om der var ett sted hvor en alkoholliker skulle føle seg trygg, så skulle det jo være i kirken. Men hvordan kan han være trygg under en nattverd der det blir servert vin som er alkoholholdig? En eneste slurk vin er ofte alt som trengs for å sende ham tilbake i grøften igjen. Tilmed lukten kan være en fristelse for ham.

I evangeliene omtaler Jesus nattverdskalken som “vintreets frukt”. Han bruker ikke ordet vin, men vintreets frukt. Dette er jo en naturlig følge av det faktum at vinrankene ikke bærer alkoholholdig frukt!

“Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den nye i Guds rike.” (Markus 14:25)

Kjære venn, du som nå har lest alt dette, glem ikke at ditt legeme er en bolig for Den Hellige Ånd! Gjør ikke Den Hellige Ånd sorg...

Jeg ønsker deg alt godt.

Drikk den nye vinen!

Kjell Magne Longva

Pastor

Trans Nations International Church of the Cross

TNICC